Forfatter
Tittel Hest-Elias: en fri vandrer
Medansvarlig
Språk
Hylleplassering Lokalsamling Historie 948.41203 EIN
Klassifikasjon
Emne
År
Noter I hele sitt voksne liv vandret Elias Olsen Einarsdalen (1854-1938) i det ulendte fjellandskapet mot storhavet ytterst på Fosen i Trøndelag, fra Bessaker i nord, via Åfjord og helt sør til Ørlandet. I storm og godvær, i stekende sol, regn og isende kulde. Sengeleie fant han under hellere, på setre, i steinbuer og staller. Han var en fri mann, ikke eid av noen, og ikke lot han seg tvinge til noe. De få eiendelene sine bar han i en bylt på ryggen og i hendene. Hestene var hans kjæreste venner, mennesker holdt han mer på avstand. Livsgjerningen var å se til at hans kjæreste venner fikk mat og stell. Han bygde veier og stier så hestene kom seg lettere frem. Uansett hvordan livet hans beskrives, går et felles trekk igjen i alle historiene om ham: Alle andre hensyn, også hans egen helbred, måtte vike for hestens velbefinnende. Derfor ble han kalt for Hest-Elias. I 1917 ble han belønnet med et diplom og en sølvskje fra Foreningen til dyrenes beskyttelse. For arbeidet han utførte på gårdene fikk han mat, overnatting, gjerne i stallen, et klesplagg og en sjelden gang sko. Det største savnet var nok godt fottøy, for han vandret hele livet.
ISBN
Tilgjengelige
Lånere på venteliste
*00002337pam 22002531 4500
*00196509
*008231109 a 0 0bnob 2
*015 $a0700554$bBIBBI
*019 $bl
*020 $a978-82-8324-066-5$bheftet$cNkr 329.00
*08201$a948.41203092$zh$223/nor/20231122
*096 $aLokalsamling Historie 948.41203 EIN
*100 0$aEkeberg, Jan Ove$d1954-$jn.$0(NO-TrBIB)90936973
*24510$aHest-Elias$ben fri vandrer$cJan Ove Ekeberg, Einar Jakobsen
*260 $aTrondheim$bCommunicatio forlag$c2023
*300 $a135 sider
*520 $aI hele sitt voksne liv vandret Elias Olsen Einarsdalen (1854-1938) i det ulendte fjellandskapet mot storhavet ytterst på Fosen i Trøndelag, fra Bessaker i nord, via Åfjord og helt sør til Ørlandet. I storm og godvær, i stekende sol, regn og isende kulde. Sengeleie fant han under hellere, på setre, i steinbuer og staller. Han var en fri mann, ikke eid av noen, og ikke lot han seg tvinge til noe. De få eiendelene sine bar han i en bylt på ryggen og i hendene. Hestene var hans kjæreste venner, mennesker holdt han mer på avstand. Livsgjerningen var å se til at hans kjæreste venner fikk mat og stell. Han bygde veier og stier så hestene kom seg lettere frem. Uansett hvordan livet hans beskrives, går et felles trekk igjen i alle historiene om ham: Alle andre hensyn, også hans egen helbred, måtte vike for hestens velbefinnende. Derfor ble han kalt for Hest-Elias. I 1917 ble han belønnet med et diplom og en sølvskje fra Foreningen til dyrenes beskyttelse. For arbeidet han utførte på gårdene fikk han mat, overnatting, gjerne i stallen, et klesplagg og en sjelden gang sko. Det største savnet var nok godt fottøy, for han vandret hele livet.
*600 1$aEinarsdalen, Elias Olsen$d1854-1938$jn.$1948.41203092$0(NO-TrBIB)1698988497668$9nor
*651 2$aFosen $xKulturhistorie$1948.412$2bibbi$9nor
*655 2$aBiografier$2ntsf$4https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/36$9nob
*700 0$aJakobsen, Einar$d1950-$eforf.$jn.$0(NO-TrBIB)1560455407949
*856 $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/6275b7d0-8f1b-4588-9023-3bb4b750d8d9/original.jpg$3Omslagsbilde
*856 $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/6275b7d0-8f1b-4588-9023-3bb4b750d8d9/thumbnail.jpg$3Miniatyrbilde
*996 $uhttps://bibbi.mikromarc.no/mikromarc3/Detail.aspx?Unit=6475&db=bibbi&ID=760517&SU=6475$zlocal
^
Det finnes ingen anmeldelser for denne boken.
Klikk her
for bli den første til å gi din mening